Skriv omtale
×
Rating





Send omtale

Hva er kryptovaluta? Alt du trenger å vite

Hva er kryptovaluta? Vårt århundres enhjørning, eller framtidens penger?
Av CoinWeb | juli 9, 2017

Denne artikkelen er en introduksjon som går gjennom og forklarer de aller viktigste aspektene ved kryptovaluta. Etter at du lest den vil du vite mer om dette fenomenet enn de fleste andre.

Kryptovaluta har blitt et globalt fenomen som de fleste kjenner til. Og selv om temaet ennå oppfattes noe «nerdete», og de fleste ikke forstår hva det dreier seg om, er banker, myndigheter og mange store selskaper klar over hvor viktige kryptovalutaer har blitt.

Det har faktisk blitt så viktig at du i 2017 skulle ha lett lenge for å finne en stor bank, et stort regnskapsfirma, en stor programvareutvikler eller stat som ikke brukte tid og krefter på å sette seg inn i kryptovaluta eller begynne med såkalte «blockchain» prosjekter.

 

«Virtuelle valutaer, og kanskje spesielt Bitcoin, fascinerer noen, fremkaller frykt i andre og forvirrer resten av oss». – Thomas Carper, senator USA.

 

Men bak all støyen og alle pressemeldingene har de aller fleste – til og med finansfolk, konsulenter, vitenskapsfolk og utviklere – svært begrenset kunnskap om kryptovaluta, og de forstår ofte ikke engang de mest elementære konseptene.

Så la oss gå gjennom hele denne materien.

Hva er kryptovaluta?

Hvor begynte kryptovaluta?

Hvorfor bør du kjenne til kryptovaluta?

Og hva bør du vite om kryptovaluta?

Guide - Hva er kryptovaluta

  • Hvordan oppsto kryptovaluta?
  • Hva er egentlig en kryptovaluta?
  • Hvordan digitale «gruvearbeidere» skaper mynter og bekrefter transaksjoner
  • Hva holder utvinnerne på med?
  • Revolusjonære egenskaper
  • Egenskaper ved pengene

Guide - Kryptovalutaer

  • Kryptovalutaer – begynnelsen på en ny type økonomi
  • Bitcoin
  • Ethereum
  • Ripple
  • Litecoin
  • Monero
  • Hva er fremtiden for kryptovaluta?

Hva er kryptovaluta

Hvordan oppsto kryptovaluta?

Ikke mange vet det, men kryptovaluta oppsto som et biprodukt til en annen oppfinnelse. Satoshi Nakamoto – den ukjente oppfinneren av Bitcoin, verdens første, og fremdeles viktigste, kryptovaluta – hadde aldri i tankene å finne opp en ny valuta.

I sin kunngjøring om Bitcoin i andre halvdel av 2008 sa Satoshi at han holdt på med å utvikle et «peer-to-peer», elektronisk pengesystem.

Målet var å finne opp noe som mange ikke hadde klart å skape før.

«Med dette kunngjøres den første versjonen av Bitcoin, et nytt, elektronisk pengesystem som bruker peer-to-peer nettverk for å forhindre dobbel-utgifter. Systemet er fullstendig desentralisert og har ingen server eller sentral autoritet». – Satoshi Nakamoto, 9 januar 2009, i sin kunngjøring av Bitcoin på SourceForge.

Den viktigste delen av Satoshis oppfinnelse var at han fant ut hvordan man kunne bygge et desentralisert, digitalt pengesystem. På nittitallet hadde det vært mange forsøk på å skape digitale penger, men alle forsøkene strandet.

«…etter mer enn et tiår med feilslåtte tredjepartsystemer (Digicash etc.) ser de dette som en tapt sak. Jeg håper de klarer å skille mellom tidligere forsøk og dette nye, og se at dette er første gang noen prøver ut et ikke-tillitsbasert system.» – Satoshi Nakamoto i en epost til Dustin Trammell.

Etter å ha sett alle sentraliseringsforsøk feile prøvde Satoshi å bygge et digitalt pengesystem uten en sentral aktør. Akkurat som et peer-to-peer nettverk for fildeling.

Denne avgjørelsen ble starten på det som kalles kryptovalutaer – den manglende brikken for å kunne få til et system for digitale penger. Grunnen til dette fordrer en noe teknisk og kompleks forklaring, men når du først forstår dette vet du mer om kryptovalutaer enn de aller fleste, så la oss gjøre dette så enkelt som mulig:

For å få til, og lansere, digitale penger trenger du et betalingsnettverk med kontoer, kontobalanse og transaksjon. Det er ikke vanskelig å forstå, men et hovedproblem ethvert betalingssystem møter er hvordan en skal forhindre dobbelt-utgifter. Kort sagt er en er nødt til å forhindre at en enkelt enhet bruker samme beløp to ganger.

Dette er vanligvis gjort ved at en sentral server lagrer kontobalansene. Men i et desentralisert nettverk har du ingen server, så du er avhengig av at hver enkel enhet i nettverket gjør denne jobben. Hver bruker i nettverket må ha en liste med alle transaksjoner for å sjekke om fremtidige transaksjoner er gyldige, eller forsøk på å dobbelbetale.

Men hvordan kan disse enhetene klare å bli enige om disse postene?

Dersom brukerne av nettverket er uenige om bare en, eneste, liten post knekker hele systemet sammen. Det trengs med andre ord absolutt konsensus. Vanligvis har du en sentral myndighet som kontrollerer alt, en hvordan kan du oppnå konsensus uten en sentral myndighetsaktør?

Ingen visste dette før Satoshi plutselig dukket opp. Ja, faktisk trodde ingen at dette engang var mulig.

Men Satoshi beviste at det var det. Hans viktigste oppfinnelse var nettopp det å oppnå konsensus uten en sentral myndighetsaktør. Kryptovaluta er en del av denne oppfinnelsen, eller løsningen, og det er denne delen som gjør løsningen spennende og fascinerende, og som hjalp til med å lansere fenomenet over hele verden.

Hva er egentlig en kryptovaluta?

Om du ser bort fra all støyen rundt kryptovalutaer, og reduserer alt til en enkel definisjon, finner du at det handler om begrensede oppføringer i en database som ingen kan forandre uten at spesielle vilkår er oppfylte. Dette høres kanskje helt greit og uproblematisk ut, men tro det eller ei: Det er akkurat slik du kan definere «vanlig» valuta.

Ta pengene som er på din bankkonto. Hva er egentlig dette om ikke nettopp databaseoppføringer som kun kan forandres under spesielle vilkår? Og du kan bruke samme logikk på fysiske mynter og sedler, for hva er dette egentlig om ikke nettopp begrensede oppføringer i en offentlig, fysisk database som kun kan forandres om du fysisk eier disse myntene og sedlene? Penger er en bekreftet enhet i en eller annen database av kontoer, kontobalanser og transaksjoner.

 

Hvordan digitale «gruvearbeidere» skaper mynter og bekrefter transaksjoner

La oss se på de mekanismene som styrer kryptovaluta-databaser. En kryptovaluta som Bitcoin består av et nettverk av brukere (peers). Hver bruker har en komplett historisk oversikt over alle transaksjoner, og dermed balansen til alle kontoer.

En transaksjon er en fil som sier «Knut gir X antall Bitcoin til Kari», og denne filen er signert med Knuts egen, personlige nøkkel. Dette er helt vanlig «public key» kryptografi, og ikke særlig spesielt i det hele tatt. Etter at filen/transaksjonen er signert er den offentliggjort i nettverket ved at den sendes fra bruker til bruker. Dette er helt elementær P2P-teknologi, og er altså ikke noe særskilt grensesprengende.

hvordan fungerer kryptovaluta

Transaksjonen er synlig for hele nettverket nesten umiddelbart. Men det tar en viss tid før den bekreftes.

Og bekreftelse er helt avgjørende for kryptovalutaer. Ja, du kan faktisk si at kryptovalutaer nesten utelukkende handler om bekreftelser.

Så lenge transaksjonen er ubekreftet kan den forfalskes. Men når den er bekreftet er den som satt i stein. Da kan den ikke lenger forfalskes; den kan ikke reverseres. Den er blitt en del av en uforanderlig samling av data om transaksjoner som har skjedd. Og det er dette som kalles blokkjede (blockchain).

Kun digitale gruvearbeidere (miners), eller det vi kan kalle utvinnere, kan bekrefte transaksjoner. Og dette er deres jobb i et kryptovaluta-nettverk. De tar imot transaksjoner, stempler dem som legitime og sprer dem deretter videre i nettverket. Når en transaksjon er bekreftet av en utvinner må alle noder legge den til sin database, og den har dermed blitt en del av blokkjeden.

For å gjøre denne jobben får utvinneren en del av kryptovalutaen. Og siden akkurat denne gruve- eller utvinningsaktiviteten er den viktigste delen av et kryptovalutasystem bør vi se litt nærmere på nettopp dette.

 

«I de neste par årene vil vi se at nasjonalstater vil strekke seg langt for å innføre et kontantløst samfunn der mennesker handler med sentraliserte, digitale valutaer. Men på siden av dette vil bruken av desentraliserte kryptovalutaer øke i alle sektorer». – Caleb Chen, London Trust Media.

Hva holder utvinnerne på med?

I utgangspunktet kan hvem som helst bli en utvinner. Og siden et desentralisert nettverk ikke har en bestemt myndighetsenhet som delegerer denne oppgaven trengs en eller annen form for mekanisme som forhindrer misbruk. Se for deg at noen skaper tusenvis av brukere og begynner å spre falske transaksjoner. Om dette skjedde ville systemet falle helt sammen umiddelbart.

krypto mining

Derfor laget Satoshi en regel om at utvinnerne må investere en viss mengde arbeid på sin egen datamaskin for å kvalifisere seg for oppgaven. Faktisk må de finne en «hash» – produktet av en kryptografisk funksjon – som forbinder den nye blokken med den foregående. Dette kalles «proof-of-work» (bevis for utført arbeid), og i Bitcoin er denne prosessen basert på SHA 256 Hash-algoritmen.

Du trenger ikke forstå SHA 256 i alle sine mange detaljer. Det viktigste er å forstå at dette er en del av en kryptografisk nøtt; et kryptografisk puslespill som utvinnere konkurrerer om å løse. Når de har funnet en løsning kan utvinneren bygge en blokk og legge den til blokkjeden. Som et insentiv til å drive med denne typen digital gruvedrift har utvinneren rett til å legge til en såkalt «coinbase» transaksjon som gir ham eller henne en viss mengde Bitcoin, dersom Bitcoin er den aktuelle kryptovalutaen. Og dette er den eneste måten du kan skape gyldige Bitcoin.

Bitcoin kan kun skapes om utvinnerne løser det kryptografiske puslespillet. Og siden dette puslespillets vanskelighetsgrad øker jo kraftigere datamaskiner utvinneren investerer i, finnes det kun et visst antall kryptovaluta som genereres i et spesifikt tidsrom. Dette er en del av konsensusen som ingen bruker i nettverket kan bryte.

Revolusjonære egenskaper

Dersom du tenker litt over det hele ser du kanskje at siden Bitcoin er et desentralisert nettverk av brukere som er enige (har en konsensus) om kontoer og deres balanse eller status, så kan Bitcoin faktisk regnes som en bedre valuta enn de tallene du ser på din bankkonto. For hva er egentlig slike tall annet enn oppføringer i en database? En database som kan forandres av personer du ikke ser, og av regler du ikke kjenner til?

«Det er i et slikt narrativ at vi nå ser vi har andre, viktige kamper å kjempe, hovedsakelig atskillelsen mellom penger og stater». – Erik Voorhees, kryptovaluta-grunder.

 

Kryptovalutaer er oppføringer i desentraliserte konsensus-databaser. De kalles kryptovalutaer fordi prosessen med å sikre konsensus er sikret med sterk kryptografi. Kryptovalutaer er bygget på kryptografi. De er altså ikke sikret av mennesker eller av tiltro, men matematikk. Det er mer sannsynlig at en asteroide faller ned på huset ditt enn at en Bitcoin-adresse kompromitteres.

For å beskrive egenskapene til kryptovalutaer må vi skille mellom såkalte transaksjonelle egenskaper, og pengemessige egenskaper. Selv om de fleste kryptovalutaer deler et felles sett av egenskaper er de ikke skrevet i stein.

Egenskaper ved transaksjonene

  • De er irreversible: Etter bekreftelse kan ingen transaksjon reverseres. Noensinne. Ingen kan reversere en transaksjon som allerede er bekreftet; ikke du, ikke banken din, ikke USAs president, ikke Satoshi, ikke utvinneren…ingen. Har du først sendt penger, har du sendt penger. Punktum. Ingen kan hjelpe deg om du feilaktig sendte midler til en svindler, eller hvis en hacker stjal dem fra datamaskinen din. Det finnes intet sikkerhetsnett.
  • De er pseudonymstyrte: Hverken transaksjoner eller kontoer er forbundet til identiteter i den «virkelige verden». Du mottar Bitcoins på såkalte adresser som er tilsynelatende tilfeldige kjeder på 30 tegn. Selv om det vanligvis er mulig å analysere transaksjonsflyten er det ikke nødvendigvis mulig å koble sammen brukeridentiteter med disse adressene.
  • De er raske og globale: Transaksjonene er forplantet i nettverket nesten umiddelbart, og de bekreftes i løpet av minutter. Siden de er i et globalt nettverk har din individuelle lokalisering ingenting å si. For å si det slik: Om du sender Bitcoins til naboen eller til en som bor på andre siden av jorden er resultatet helt likt.
  • De er sikre: Kryptovalutaer er låst i et «public key» kryptografisk system. Kun eieren av den private nøkkelen kan sende kryptovalutaer. Sterk kryptografi gjør det umulig å knekke systemet, så en Bitcoin-adresse er sikrere enn Fort Knox.
  • De er uavhengige av tillatelser: Du trenger ingen tillatelser for å bruke kryptovalutaer, for disse er avhengige av programvare som alle kan laste ned gratis. Når programmet er installert kan du sende og ta imot Bitcoins og andre kryptovalutaer. Ingen kan stoppe deg.

Teknologiske muligheter ved kryptovaluta

Egenskaper ved pengene

  • Kontrollert tilgang/tilbud: De fleste kryptovalutaer begrenser tilbudet av tokens. Og i Bitcoin-universet vil tilbudet gå jevnlig nedover inntil det endelige nummeret er nådd et eller annet sted rundt år 2140. Alle kryptovalutaer kontrollerer tilbudet av tokens etter et tidsskjema som er skrevet i kode. Dette betyr at det pengemessige tilbudet av en kryptovaluta på et gitt punkt i framtiden kan bli kalkulert allerede i dag, så det finnes ingen overraskelser.
  • Ingen gjeld: De såkalte FIAT-pengene på din bankkonto er skapt av gjeld, og nummerne du ser på din konto representerer ingenting annet enn nettopp gjeld. Det er et «IOU» (jeg skylder deg) system. Men kryptovalutaer representerer ikke gjeld, de representerer bare seg selv. Og de er penger like mye som en gullmynt er det.

For å forstå den revolusjonerende innvirkningen kryptovalutaer kan få må du forstå alle egenskapene ved dem. Det at Bitcoin ikke trenger tillatelser, det at det er en irreversibel og anonym måte å betale på, er faktisk et angrep på den kontrollen banker og myndigheter har over pengemessige transaksjoner mellom borgerne. Du kan ikke forhindre at noen bruker Bitcoin som betalingsmiddel, du kan ikke forhindre at noen aksepterer Bitcoin som betalingsmiddel, og du kan ikke omgjøre en transaksjon.

Siden kryptovalutaer er penger med et begrenset og kontrollert tilbud som ikke kan forandres av myndigheter, banker eller andre sentrale institusjoner angriper disse valutaene vanlig pengepolitikk. De tar bort den kontrollen sentralbankene ved å manipulere pengetilbudet har over inflasjon og deflasjon.

«Selv om kryptovaluta er ganske nytt, og ustabilt i forhold til gullstandarden, så vinner disse valutaene stadig mer plass og de vil garantert bli mer normalisert innen et par år. Akkurat nå øker interessen på bakgrunn av usikkerheten som kommer i kjølvannet av avgjørelsen av det amerikanske presidentvalget. Det vil være helt essensielt å gjøre det lett for de fleste å henge seg på. Dette betyr at en også må utvikle sikkerhetsnett og beskyttelsesfaktorer for investorer. Jeg tror at innen to år så vil vi se at folk kommer til å begynne å spare mer i kryptovalutaer, og de vet med sikkerhet at uansett hvor de enn er, så er pengene med dem». – Sarah Granger, forfatter og foredragsholder.

Ulike kryptovaluta

Kryptovalutaer – begynnelsen på en ny type økonomi

Kryptovalutaer har blitt en stor suksess takket være de revolusjonerende egenskapene de har. Og dette er en suksess ikke engang Satoshi Nakamoto kunne ha drømt om på forhånd. Alle andre forsøk på å skape et digitalt pengesystem før Bitcoin feilet, og ingen klarte å tiltrekke seg en stor nok masse av brukere. Bitcoin, derimot, skapte entusiasme og fascinasjon, og noen ganger føles det hele nesten mer som en religion enn teknologi.

Mobile innbetalinger

Kryptovalutaer er digitalt gull. Og det er trygge penger som er sikret mot politisk påvirkning; penger som lover å holde seg godt over tid og å øke verdiene. Kryptovalutaer er også en raskt voksende betalingsmåte med et globalt perspektiv, og de er anonyme og diskrete nok til å fungere som en god betalingsmåte for svartebørshandel og andre illegale markeder.

Men siden kryptovalutaer er mest brukt som betalingsmiddel er spekulasjons- og investeringsaspektet fremdeles tilsvarende mindre i utstrekning. Kryptovalutaene stimulerte et utrolig dynamisk og hurtigvoksende marked for investorer og spekulanter. Børser som Okcoin, Poloniex og Shapeshift tillater handler med hundrevis av kryptovalutaer. Og deres daglige handelsvolum overstiger mange store Europeiske børser.

Samtidig ga Initial Coin Distribution (ICO) liv til utrolig suksessrike folkefinansieringsprosjekter (crowdfunding), stort sett takket være Ethereums såkalte «smarte kontrakter». En, eneste ide er nok til å samle inn millioner av dollar. «The DAO» samlet eksempelvis inn mer enn 150 millioner dollar.

I dette rike økosystemet av mynter og tokens opplever en ekstrem volatilitet. Det er for eksempel vanlig at en mynt kan stige ti prosent på en dag – noen ganger ett hundre prosent – for så å tape samme verdi dagen derpå. Hvis du er heldig kan din mynts verdi vokse opp til ett tusen prosent i løpet av en eller to uker.

Selv om Bitcoin er den mest berømte kryptovalutaen, og de fleste andre kryptovalutaer har liten ikke-spekulativ tiltrekning, bør investorer og brukere holde øynene åpne for flere av de andre kryptovalutaene. Her presenterer vi dagens mest populære kryptovalutaer.

Kilde: coinmarketcap

Bitcoin

bitcoinBitcoin er den første og mest berømte kryptovalutaen. Bitcoin tjener som en slags digital gullstandard i kryptovalutabransjen. Den er brukt som betalingsmiddel, og er de facto valuta for nettkriminalitet. Etter syv års eksistens har Bitcoinprisen økt fra null til mer enn 2580 dollar, og det daglige transaksjonsvolumet er på rundt 200.000 transaksjoner.

Det er ikke så mye mer å si: Bitcoin er kommet for å bli.

Ethereum

ethereumEthereum er babyen til det unge krypto-geniet Vitalik Buterin, og denne valutaen har steget opp til en god andreplass i kryptovaluta-hierarkiet. I motsetning til Bitcoin validerer ikke blokkjeden i Ethereum kun et sett med kontoer, men også såkalte «tilstander». Dette betyr at Ethereum kan behandle ikke bare transaksjoner, men komplekse kontrakter og programmer.

Denne fleksibiliteten gjør Ethereum til det perfekte instrument for blokkjede-applikasjon. Men det koster. Etter at DAO (en såkalt «smart-kontrakt») ble hacket bestemte utviklerne seg for å lansere Ethereum Classic. I tillegg finnes det flere Ethereum-kloner, og Ethereum er i seg selv en slags vert for flere tokens som DigixDAO og Augur. Dette gjør Ethereum mer til en familie av kryptovalutaer enn en, enkelt valuta.

Ripple

rippleRipple er kanskje det minst populære – eller mest forhatte – kryptovalutaprosjektet. Selv om Ripple har en medfødt kryptovaluta kalt XRP, så handler dette likevel mer om et nettverk av IOU ( «jeg skylder deg») enn en selvstendig kryptovaluta. Valutaen XRP fungerer ikke som et medium for å lagre og utveksle verdier, men mer som en «token» for å beskytte nettverket mot spam.

Ripple Labs, selskapet som administrerer Ripple, skapte hver eneste XRP «token» og har også distribuert dem. Derfor kalles Ripple gjerne for forhånds-utvunnet, og blir gjerne kritisert for ikke å være en ekte kryptovaluta siden «gruveaspektet» mangler. XRP er ikke regnet som en god lagringsplass for verdier.

Banker, på den andre siden, ser ut til å like Ripple. De adopterer dette systemet i et voksende tempo.

Litecoin

Litecoin var en av de første kryptovalutaene som ble lansert etter Bitcoin, og er blitt kalt «digitalt sølv» for å sammenlikne den med Bitcoin, som jo kalles «digitalt gull». Valutaen er raskere enn Bitcoin, den har flere tokens og en ny utvinningsalgoritme. Litecoin var noe helt nytt; en reell innovasjon, perfekt som Bitcoins «lillebror». Denne valutaen hjalp til å få fram andre kryptovalutaer som brukte Litecoins kodebase, men gjorde alt lettere og enklere. Eksempler er Dogecoin og Feathercoin.

Selv om Litecoin ikke klarte å finne sin plass, og dermed tapte andreplassen etter Bitcoin, så er denne valutaen fremdeles under utvikling og i aktiv handel, ikke minst som en slags backup til Bitcoin om denne skulle feile.

Monero

moneroMonero er det beste eksempelet på den såkalte “kryptonitt”-algoritmen. Denne algoritmen var oppfunnet for å forbedre enkelte deler av Bitcoins personvern. I Bitcoin er hver eneste transaksjon dokumentert i blokkjeden, og du kan derfor følge og spore alle transaksjoner. Men med noe som ble kalt ring-signaturer kunne kryptonitt-algoritmen sette en stopper for dette.

Den første bruken av kryptonitt – Bytecoin – var heftig utvunnet på forhånd, noe som gjorde at kryptovaluta-samfunnet avviste dette forsøket. Monero, derimot, var den første Bytecone-klonen som ikke var utvunnet på forhånd, noe som skapte mye oppmerksomhet. Det er mange andre inkarnasjoner av kryptonitt, og alle har egne, små forbedringer, selv om ingen klarte å oppnå samme popularitet som Monero.

Moneros popularitet flatet ut sommeren 2016. Men da bestemte noen darknet-markeder seg for å akseptere valutaen, og dette resulterte i en jevn prisstigning – selv om den reelle bruken av Monero er skuffende liten.

I tillegg til de nevnte valutaene finnes det hundrevis av andre, alle i forskjellige kryptofamilier. De fleste av disse er ikke annet enn forsøk på å nå investorer med tanke på å tjene raske penger, men mange av dem lover å skape et sandkassemiljø for å teste ut innovasjoner i kryptovalutateknologi.

 

infographic kryptovaluta

Hva er fremtiden for kryptovaluta?

Kryptovalutamarkedet er hurtig og vilt. Nesten hver eneste dag dukker det opp en ny valutasort, mens en annen forsvinner. De som er med fra begynnelsen blir rike, mens investorene taper penger. Hver eneste kryptovaluta lanseres med store løfter om å forandre verden, men få overlever de første månedene. De fleste blir pumpet opp for så å stikkes hull på av spekulanter, og de fortsetter mer som en slags zombie-valuta helt til den siste innehaveren av mynter mister håpet om å tjene på investeringen.

 

«Om to år tror jeg kryptovalutaene vil ha vunnet legitimitet som en protokoll for forretningstransaksjoner og mikrobetalinger, og de kommer til å ta over for aktører som Western Union med tanke på pengeoverføringer. Når det gjelder forretningstransaksjoner kommer du til å se to mulige retninger: Finansielle institusjoner kommer til bruke dem på grunn av fraværet av gebyrer, samt den nesten umiddelbare overføringshastigheten med tanke på å flytte penger. Den andre gruppen kommer til å bruke disse valutaene på grunn av blokkjede-teknologien. Blokkjede-teknologi er en av de største fordelene med disse valutaene takket være sine smarte kontrakter, revisjoner, enkle sannhetskilder og de såkalte «fargede» mynter». – Cody Littlewood, grunnlegger og CEO for Codelitt.

 

Markeder er skitne greier, men det forandrer ikke det at kryptovalutaer er kommet for å bli, og at de er her for å forandre verden. Dette er allerede i ferd med å skje. Folk over hele verden kjøper Bitcoin for å beskytte seg selv mot eventuelle devalueringer av sine egne nasjonalvalutaer. Dette ser vi spesielt i Asia, som er blitt et livlig marked for Bitcoin-innbetalinger og et sted der Bitcoin blir mye brukt som mynt for handel på nettets skyggeside. Flere og flere selskaper oppdager fordelene ved «smartkontrakter» eller tokens på Ethereum; verdens første, virkelige bruk av blokkjede-teknologi.

Revolusjonen er allerede i gang. Institusjonelle investorer er i ferd med å få øynene opp for kryptovalutaer, og de kjøper seg inn. Banker og myndigheter forstår at denne oppfinnelsen har potensial til å ta bort all den kontrollen de til nå har hatt. Kryptovalutaer er i ferd med å forandre verden, skritt for skritt. Du kan holde deg på gjerdet og simpelthen observere det som foregår, eller du kan bli en del av den historien som nå skapes.

 

«Dersom trenden fortsetter vil gjennomsnitts-mennesket ikke ha råd til å kjøpe en hel Bitcoin om to års tid. Etterhvert som verdens økonomier preges mer og mer av inflasjon, og markedene viser tegn på resesjon, vil verden se til Bitcoin som en buffer mot FIAT-uro, og som en mulig fluktrute for å unngå kapitalkontroll. Bitcoin er utveien, og kryptovalutaer som sådan kommer aldri til å forsvinne, men fortsette å vokse i bruk, og få en vid aksept etter hvert som de blir mer modne». – Brad Mills: teknologi-grunder.

  • Kryptovaluta
  • Investeringer
  • Økonomi