Skriv omtale
×
Rating





Send omtale

Hva er Blockchain-teknologi?

hva er blockchain
Trygve Andersen
Oppdatert: 27.Jul.2017 23:32 | Publisert:24.Jul.2017 17:02

Er blokkjede-teknologi det nye Internettet?

Blockchain er utvilsomt en genial oppfinnelse. Og det er oppfunnet av en person, eller gruppering, som kaller seg Satoshi Nakamoto. Men siden den gangen har blokkjeden utviklet seg til noe mye større enn det den var, og spørsmålet alle stiller seg nå er: Hva er blokkjeden?

Ved å tillate at digital informasjon distribueres, men ikke kopieres, skapte blokkjede-teknologien ryggraden i en ny type Internett. Opprinnelig var blokkjeden brukt for å støtte den digitale valutaen Bitcoin, men teknologimiljøet finner nå andre, mulige bruksområder for teknologien.

Bitcoin har blitt kalt «digitalt gull», og det finnes gode grunner for dette. Den totale verdien av Bitcoin er i dag på ni milliarder amerikanske dollar. Og blokkjeder kan lage andre typer av digitale verdier. Akkurat som Internettet (eller din egen bil), trenger du ikke å vite hvordan blokkjeden virker for å kunne bruke den. Likevel vil en viss forståelse hjelpe deg å se hvorfor denne teknologien kalles revolusjonerende. Derfor håper vi at du kommer til å like denne Blockchain-guiden.

Hva er blockchain-teknologi?

«Blockchain er en digital hovedbok der økonomiske transaksjoner kan programmeres til å føre opp alt  av verdi, og ikke bare finansielle transaksjoner.» – Don og Alex Tapscott, forfattere av boken «Bitcoin Revolusjon» fra 2016.

En distribuert database

Se for deg et regneark som er duplisert tusenvis av ganger over et datanettverk. Forestill deg videre at dette nettverket er laget for å regelmessige oppdatere dette regnearket, og du har en grunnleggende forståelse av hva blokkjeden er.

Informasjon som lagres på blokkjeden eksisterer som et delt, og hele tiden oppdatert, database. Dette er en måte å bruke nettverk på som har tydelige fordeler. Blokkjede-databasen er ikke lagret på ett, enkelt sted. Det betyr at postene er fullstendig offentlige, og lette å verifisere. Det finnes ingen sentralisert versjon av databasen som en hacker eventuelt kan angripe. Data lagres på millioner av datamaskiner samtidig, og alle data er tilgjengelige for hvem som helst på nettet.

What is blockchain? – World Economic Forum

 

For å gå litt videre med regneark-analogien, la oss se på Google Docs sine regnearkmuligheter. Les følgende tekst fra en blokkjede-spesialist.

Blokkjede som et Google Docs

Den tradisjonelle måten en deler dokumenter på er ved å sende Microsoft Word dokumenter til en mottaker, og ber vedkommende om å foreta endringer. Problemet er at du må vente til du får en kopi av det nye dokumentet (med endringer) før du kan lese det eller foreta andre endringer. Dette fordi du er låst ute av dokumentet til den andre personen er ferdig med det. Det er slik databaser fungerer i dag.

To eiere kan ikke endre et dokument samtidig. Og det er akkurat slik banker foretar sine transaksjoner i dag. De låser tilgangen hurtig eller reduserer saldoen, mens de foretar transaksjonen. Deretter oppdaterer de den andre siden for så å gjenåpne tilgangen (eller oppdatere på nytt). Med Google Docs eller Google Sheets har begge parter tilgang til det samme dokumentet, på akkurat samme tid. Og den samme versjonen av dokumentet er alltid synlig for begge. Det er som en delt hovedbok, men det er et delt dokument. Den distribuerte delen kommer inn i bildet når delingen involverer en rekke mennesker.

Se for deg hvor mange offentlige dokumenter og skjøter som kan brukes på denne måten. I stedet for å la dokumenter gå fra bruker til bruker, og risikere at en mister oversikten over de forskjellige versjonene, er det ikke bedre at alle forretningsdokumenter  blir delbare i stedet for at de overføres frem og tilbake? 

«Veldig mange typer juridiske kontrakter ville vært ideelle for en slik arbeidsflyt. Du trenger ikke en blokkjede for å dele dokumenter, men denne analogien er veldig sterk.» – William Mougayar, grunder, markedsfører, strateg og blokkjedespesialist.

 

Blokkjedeholdbarhet og robusthet

Blokkjedeteknologi er som Internettet i den forstand at det har en iboende robusthet. Ved å lagre blokker med informasjon som er identiske over hele nettverket kan ikke blokkjeden:

  1. Kontrolleres av en, enkelt enhet
  2. Den har ikke et eneste «point of failure».

Bitcoin ble oppfunnet i 2008. Siden den gangen har Bitcoin-blokkjeden vært oppe uten store problemer. De eneste problemene med Bitcoin fram til i dag har skyldtes hacking eller dårlig ledelse. Med andre ord menneskelig svikt eller dårlige intensjoner og ikke noen feil i de underliggende konseptene).

Internettet selv har bevist at det holder seg sterkt, og det har det gjort i nesten 30 år. Det er en rekord som lover godt for blokkjedeteknologi når den nå fortsetter sin utvikling.

«Det høres kanskje revolusjonerende ut, men blokkjeden er virkelig en mekanisme som bringer sammen alle på en måte som garanterer full anscarlighet. Det finnes ingen forsvunne transaksjoner, menneskelige feil, maskinelle feil, eller en transaksjon som ikke var utført med begge parters godkjennelse. Det beste med denne teknologien er at en transaksjon er oppført og loggført ikke bare i ett register, men på et helt system av registre som er knyttet sammen via en sikker valideringsmekaniske». Ian Khan, forfatter, TEDx foredragsholder, futurist.  

 

Transparent og ukorrumperbar

Blokkjedenettverket eksisterer i en tilstand av konsensus. En konsensus som automatisk sjekker seg selv hvert tiennde minutt. Dette er en type selv-reviderende system av digitial verdi. Nettverket bekrefter hver transaksjo med ti-minutters-intervaller. Hver gruppe av disse transaksjoene kalles «blokker». To viktige egenskaper oppstår på grunn av dette:

  1. Transparens: Data ligger i nnettverket som et hele, og dermed er de per definisjon offentlige
  2. Ukorrumperbare: Det å forandre enhver enhet av informasjon på blokkjeden ville innebære å bruke masse datakraft for å overkjøre hele nnettverket.

Teoretisk sett er dette siste punktet mulig, menn i praksis er det usannsynlig. Det å ta kontroll over systemet for å skaffe seg Bitcoins, for eksempel, ville samtidig ødelaget verdiene.

«Blokkjeden løser problemet med manipulasjon. Når jeg snakker om disse tingene i vesten sier mange at de stoler på Google, Facebook, banker, osv. Men i resten av verden finnes ikke samme tiltro til organisasjoner og bedrifter i samme grad. Steder som Afrika, India, Øst-Europa og Russland, for eksempel. Dette handler egentlig ikke som de stedene der folk er rike, men om land som ikke har nådd samme nivå». Vittalik Buterin, oppfinner av Ethereum.

Et nettverk av noder

Blokkjeden består av et nettverk av såkalte datamaskinnoder.

Node

En datamaskin som er knyttet til et blokkjede-nettverk ved å bruke et program som kjører jobber der en validerer transaksjoner og sender dem videre.

 

Sammen lager de et sterkt sekundært nettverk, og dette er en helt annerledes visjon for hvordan Internettet kan fungere.

Hver node er en slags administrator av blokkjeden, og knytter seg opp til nettverket frivillig. Det er i denne betydningen en kan si at nettverket er desentralisert. Men hver og en har også et insenntiv til å ta del i nettverket slik at en kan vinne Bitcoins.

En sier gjernne at nodene utvinner Bitcoins, men dette er litt misvisende. Det som skjer er at alle konkurrerer om å vinne Bitcoin ved å løse datamessige puslespill eller gåter. Bitcoin var grunnen til at blokkjeden ble til, men i dag ser en at selve valutaen kun er en av mange mulige applikasjoner av teknologien.

Det finnes om lag 700 forskjellige, Bitcoin-liknende kryptovalutaer (vekslbare verdipolletter). I tillegg finnes det en rekke andre potensielle tilpasninger av det opprinnelige blokkjedekonseptet. Noen er aktive, andre er under utvikling.

«Bitcoin har samme karakter som det telefaxmaskinene hadde. En, enkelt faxmaskin ville ikke vært en døråpner. Men en verden der alle har en faxmaskin, har en enorm verdi». Larry Summers, tidligere finansminster USA.  

Understand the Blockchain in Two Minutes

 

Desentraliseringsideen

Blokkjeden er designet til å være desentralisert teknologi.

Alt som skjer på den er en funksjon av nnettverket som et hele. Dette gir noen viktige implikasjoner. Ved å skape en ny måte en kan verifisere transaksjoner vil deler av tradisjonell handelsvirksomhet bli overflødig. Aksjehandler, for eksempel, vil bli så å si umiddelbare på blokkjeden. Det vil altså ikke gå timer eller dager før en handel er gjennomført. En kan også gjøre forskjellige typer av register offentlige, som for eksempel tomteskjøter. Desentralisering er allerede en realitet.

Et globalt nettverk av datamaskiner bruker blokkjedeteknologi til å fellesadministrere database som loggfører Bitcointrannsaksjoner. Det vil altså si at Bitcoin er administrert på og av nettverket, og ikke av en sentral aktør. Denne desentraliseringen betyr at nettverket opererer på en bruker til bruker basis (peer to peer). Typene av massesamarbeid som dette muliggjør er noe en kun nå er begynt å undersøke.

«Jeg tror at desentraliserte nettverk kommer til å bli den neste, store bølgen innen teknologi». Melaine Swan, forfatter «Blockchain: Blueprint for a New Economy» (2015)

 

Hvem kommer til å bruke blokkjeden?

Som en del av nettets infrastruktur trennger du ikke vite noe om blokkjeden for at de kommer til å bli nyttig i livet ditt.

Finanssektoren er den bransjen som kanskje tydeligst kan nytte denne teknologien først. Ta internasjonale pengeoverføringer, for eksempel. Verdensbanken regner med at over 430 millioner dollar ble overført i 2015. Og for øyeblikket er det stor etterspørsel etter blokkjedeutviklere.

Blokkjeden hopper over mellommenn for denne typen transaksjoner. En kan sammenlikne med datautviklingen. Personlige datamaskiner ble tilgjengelige for massene kun når en fant opp et grafisk grensesnitt som så ut som et skrivebord. Altså en «desktop». På samme måte har en digitale lommebøker som folk bruker for å kjøpe ting med Bitcoin, og lagre Bitcoin med andre kryptovalutaer.

Nettbaserte transaksjoner er tett forbundet med identitetsverifiserings-prosesser. Og det er lett å se for seg at lommebok-apper vil forandre seg framover, og også inkludere måter å administrere identiteter på.

«Nettidentitet og rykte vil desenntraliserers. Vi kommer til å eie de data som tilhører oss». -William Mougayar, forfatter «The Business Blockchain: Promise, Practice, and Application of the Nnext Innternet Technology» (2016)

 

Blokkjeden og forbedret sikkerhet

Ved å lagre data over hele nettverket eliminerer blokkjeden risikoer som er knyttet til sentral lagring av data.

Nettverket mangler sentraliserte sårbahetspunkter som hackere ellers kunne ha utnyttet. Dagens internett har sikkerhetsproblemer som alle kjenner til. Vi er, for eksempel, avhengige av passord/brukernavn-systemer for å beskytte vår identitet og vår nettbaserte eiendeler. Blokkjedebaserte sikkerhetsmetoder bruker krypteringsteknologi.

Basisen for dette er de såkalte offentlige- og private nøkler («keys»). En offentlig nøkkel, public key, er en streng med tall som er tilfeldig generert. Og dette er brukerens adresse på blokkjeden. Bitcoins som er sendt over nettverket blir oppført som om de hører til denne adressen. Den private nøkkelen, private key, er som et passord som gir eieren tilgang til sine Bitcoins, eller andre eiendeler. Om du lagrer data på blokkjeden er de ukorrumperbare. Samtidig er det viktig å beskytte dine digitale verdier ved å beskytte din private nøkkel. Dette kan du gjøre ved å skrive den ut. Da har du laget det som kalles en papir-lommebok.

 

Et nettverk på et annet nivå

Med blokkjedeteknologi får nettet et nytt lag av funksjonalitet.

Allerede i dag kan brukere handle direkte med hverandre. Og i 2016 handlet verden for over 200.000 dollar for dagen. Denne handelen vil øke takket være sikkerhetsegenskapene, og finanssektorent er en av de bransjene som kommer til å bli mye påvirket.

Goldman Sachs tror at blokkjedeteknologi har et stort potensiale for å optimalisere klargjøring og betalig, og at dette kan bety at en sparer opp mot seks milliarder dollar årlig.

«2017 kommer til å bli et viktig år for blokkjedeteknologi. Mange av de nye selskapene en ser i bransjen kommer enten til å begynne å tjene penger, eller forsvinne fordi de mangler kontanter. Med andre ord burde 2017 bli året der en ser mer implementering av produkter som bruker blokkjedeteknologi, og mindre snakk om alle de «magiske» mulighetene som finnes ved å bruke teknologien mer overfladisk. For forbrukerne vil en selvsagt ikke se at blokkjeden styrer disse tingene, så en kan si at denne teknologien er usynlig. Selv kjenner jeg til flere store eksempler på blokkjedeprodukter som kommer til å lanseres i 2017. Så 2017 representerer et viktig skritt i retning av større bruk av blokkjedeteknologi, og dette vil føre til at skeptikerne vil se at det virker i praksis, og ikke bare at en hører om potensielle muligheter.» -George Howard, professor Brown University, Berklee College of Music, grunnlegger George Howard Strategic.

 

Er blokkjeden det nye Internettet? Internett 3.0?

Blokkjeden gir internettbrukere muligheten til å skape verdi og autentisere digital informasjon. Hvilke nye forretningsapplikasjoner vil dette resultere i?

  • Smartkontrakter:
    • Dette er distribuerte hovedbøker som gjør det mulig å kode enkle kontrakter som kjører seg selv når spesifikke betingelser er møtt. Ethereum er et open source blokkjede-prosjekt som var bygget spesifikt for å klare dette. Selv om prosjektet er fremdeles i en tidlig fase så har det potensial for å vise verden hvor nyttig slik teknologi kan være. Akkurat nå kan smartkontraakter programmeres til å utføre enkle funksjoner. For eksempel kan et utbytte fra en finansinvestering utbetales automatisk når de rette betingelsene foreligger.

 

  • Delingsøkonomien:
    • Med selskaper som Uber og AirBnB har delingsøkonomimodellen allerede vist at den er en suksess. Men i dag er det slik at den som for eksempel ønsker en biltur må bruke tjenester som Uber. Ved å bruke peer-to-peer betalinger åpner blokkjeden dørene til direkte interaksjon mellom partene. Dette er en virkelig desentralisert delingsøkonomi.Et tidlig eksempel på dette er OpenBazaar. De bruker blokkjeden til å skape en peer-to-peer variant av eBay. Last ned appen til din enhet og så kan du handle med OpenBazaar-nøringsdrivennde uten å betale gebyrer. I denne modellen, som har et «no rules»-etos, er ditt personlige rykte viktigere enn på plattformer som eBay.

 

  • Folkefinansiering (crowdfunding):
    • Initiativer som Kickstarter og Gofundme går i bresjen for den nye peer-to-peer-økonomien som er i frammarsj. Og populariteten disse prosjektene nyter viser at kunder er interesserte i å ha et ord med i laget med tanke på hvordan produkter blir utvikleet. Blokkjeder hjelper på her, og kan potensielt sett skape folkefinansierte kapitalfond.Et eksempel på dette er Ethereumbasert DAO (Decentralized Autonomous Organization). De klarte å få inn utrolige 200 millioner dollar på litt over to måneder. Deltakerne kjøpte DAO-polletter, og disse ga dem lov til å stemme på smartkontraktinvesteringer i venture-kapital. Stemmens verdi var avhengig av hvor mange DAO de satt med. Hacking klarte å vise at prosjektet var lansert uten alle de rette sikkerhetsmekanismene i boks, og det fikk katastrofale følger. Uansett viser DAO-eksperimentet at blokkjeden har potensiale til å skape et nytt paradigme når det gjelder økonomisk samarbeid.

 

  • Myndigheter:
    • Ved å gjøre resultatene transparente og offentlig tilgjengelige kan distribuert databaseteknologi bringe full transparens til politiske valg, eller annen form for stemmegivning. Ethereumbaserte smartkontrakter kan automatisere prosessene.Appen Boardroom lar organisasjonelle beslutninger skje på blokkjeden. Dette vil i praksis si at selskapers administrasjon blir helt transparent og verifiserbar når en har å gjøre med digitale eiendeler, verdier eller informasjon.

 

  • Leverandørkjederevidering:
    • Forbrukere er mer og mer interesserte i å vite om de etisk-korrekte påstande som selskaper har om sine produkter faktisk stemmer. Distribuerte hovedbøker gir oss en enkel måte en kan bekrefte slike ting. Blokkjedebasert tidsstempling gir åpenhet om slike ting, i tillegg til bekreftelse av sted. Diamanter er et eksempel der det er viktig å vite at produktet du kjøper ikke kommer fra spesielle områder.Provenance er et selskap fra Storbritannia som tilbyr revidering av leverandørkjeder for en rekke produkter. For eksempel fisk. Ved å bruke Ethereum sin blokkjede kan en i et pilotprosjekt som selskapet gjennomfører vite at fisk som selges i sushirestauranter i Japan har blitt oppdrettet på en økologisk korrekt måte av leverandørene i Indonesia.

 

  • Fillagring:
    • Desentralisering av fillagring på internett har mange fordeler. Og om du distribuerer data over et nettverk, forhindrer du at filene mistes eller blir hacket. Inter Planetary File System (IPFS) gjør det enkelt å konseptualisere hvordan et distribuert Internett kan fungere. Det er noe likt måten en bittorent flytter data på nettet. IPFS gjør sentralliserte klient-server forhold unødvendige (altså selve måten Internettet er bygget opp i dag). Et nytt Internett som er bygget opp av helt desentraliserte nettisder har potensialet til å gjøre fildeling og strømming mye raskere. Men denne typen forbedringer er ikke bare bekvemmelig, det er en nødvendig oppgradering av nettets nåværende, overbelastede måter å levere innhold på.

 

  • Prediksjonsmarkeder:
    • Folkefinansiering av «spådommer»/prediksjoner om framtidige hendelser har vist seg å ha en stor grad av suksess. Når en ser gjennomsnittet av det folk tror viser det seg at den kutter ut fordommer og skjevheter som ødelegger dømmekraften. Prediksjonsmarkeder som betaler i forhold til hvordan framtidige hendelser utspilles finnes allerede. Blokkjeder er en type «wisdom of the crowd»-teknologi som utvilsomt vil bli brukt på mange måter i de kommende årene.
      Markedsapplikasjonen Augur er ennå i Beta, men den gir disse mulighetene. Deltakere kan tjene penger ved å kjøpe seg inn i andeler til det resultatet som senere viser seg å bli realitet. Jo flere andeler en kjøper, desto høyere blir utbetalingen. Men en trenger ikke mye for å lage slike markeder. For bare med et lite budsjett på en dollar kan hvem som helst stille et spørsmål, skape et marked basert på framtidige hendeleser, og motta gebyrer fra dem som deltar.

 

  • Åndsverksbeskyttelse:
    • Digital informasjon kan kopieres i det uendelige. Og distribueres, takket være Internettet. Dette har gitt nettbrukere globalt sett en gullgruve av gratis innhold. De som sitter på rettighetene til dette materialet har på den annen side ikke vært så heldige. De har mistet kontrollen med det de har skapt, og tapt penger. Smartkontrakter kan beskytte rettigheter og automatisere salget av åndsverk på nettet, samtidig som risikoen for kopiering og redistribusjon elimineres helt.
      Mycelia bruker blokkjeden til å skape et peer-to-peer musikkdistribusjonssystem. Det er grunnlagt av den engelske sangeren Imoge Heap, og lar musikere selge låter direkte til publikum i tillegg til å muliggjøre at kortere eksempler kan sendes til produsenter. Royalty blir beregnet og betalt automatisk. Det fine med blokkjeder er at en kan utstede mikrobetalinger, noe som viser at blokkjeden har en stor framtid her.

 

  • Tingenes Internett (IoT):
    • Hva er IoT? Kort sagt: Den nettverkskontrollerte administrasjonen av visse typer av elektroniske enheter. For eksempel temperaturen på et lager. Smartkontrakter gjør fjernautomatiseringen av administrasjonen av systemer mulig. En kombinasjon av programvare, sensorer og nettverket gjør utvekslingen av data mellom objekter og mekanismer mulig. Resultatet er en økning av effektiviteten, og også bedre overvåkning av kostnader. De største bedriftene innenfor produksjon, teknologi og telekommunikasjon kjemper alle om å kontrollere dette markedet. Vi snakker altså om størrelser som Samsung, IBM og AT&T. IoT-applikasjoner kommer til å finnes i alt fra administrasjonen av mekaniske deler til data-analyse, og automatisert systemaddministrasjon på en gigantisk skala.

 

  • Nabolags-mikronettverk:
    • Blokkjede-teknologi lar en kjøpe og selge fornybar energi som genereres av mikronettverk i et nabolag. Når solcellepanel lager for mye energi kan Ethereumbaserte smartkontrakter redistribuere energien. I Brooklyn finnes et selskap som heter Consensys, og dette er en av verdenslederne i å lage applikasjoner for Ethereum. Ett av prosjektene som de jobber med er Transactive Grid – i et samarbeid med LO3. De har allerede en prototype oppe, som bruker Ethereum smartkontrakter for å automatisere overvåkningen og redistribusjonen av micronettverk-energi. Dette såkalte «intelligente nettverket»/intelligent grid, er et tidlig eksempel på IoT-funksjonalitet.

 

  • Identitetsadministrasjon:
    • Det er et stor behov for bedre identitetsadministrering på nettet. Muligheten til å verifisere din identitet er essensielt for finansielle transaksjoner på nettet. Men dagens løsninger er middelmådige. Distribuerte hovedbøker gir bedre metoder for å kunne bevise hvem du er, samt muligheten til å digitalisere personlige dokumenter. Det å ha en sikker identitet er også viktig, og vil bli enda viktigere, for interaksjon på nettet, for eksempel i delingsøkonomien. Et godt rykte er den viktigste betingelsen for å gjennomføre transaksjoner på nettet. Det å utvikle standarder for digital identitet viser seg å være en kompleks prosess. I tillegg til tekniske utfordringer kreves det samarbeid mellom private selskaper samt myndigheter i forskjellige land. Lover og regelverk i forskjellige land kan skape hodebry. eHandel er i dag avhengig av SSL-teknologi for å tilby sikre transaksjoner. Netki er en bedrift som har som mål å skape en SSL-standard for blokkjeden. Nylig ble det annonsert finansiering på 3,5 millioner dollar, og et produkt er forventet i 2017.

 

  • AML og KYC:
    • Anti-hvitevasking av penger (AML) og «know-your-customer» (KYC) praksis har et stort potensiale for adapsjon på blokkjeden. I dag må en ha arbeidskrevende multi-skrittprosesser for hver nye kunde. KYC-kostnader kan reduseres via verifikasjon på et plattform der mange bedrifter deltar, og effektivitetn kan gå opp som følge av dette. Polycoin er en bedrift med et AML/KYC-produkt som involverer analyse av transaksjoner. Suspekte transaksjoner kan sendes videre til menneskelig kontroll. En annen startup er Tradle, som utvikler en applikasjon som kalles Trust In Motion. Den er kalt Instagram for KYV, og lar kunder å ta et øyeblikksbilde av viktige dokumenter som pass, regniner, etc. Når dette er verifisert av banken kan disse lagres kryptografisk på blokkjeden.

 

  • Data-administrasjon:
    • I dag  kan folk bruke sosiale medier som Facebook helt gratisk mot at en gir fra seg personlig informasjon. I framtiden kan brukere ha mulighet til å administrere og selge data som deres nettaktiviteter genererer. Bitcoin passer bra til å betale denne type ting i og med at en kan betale i veldig små deler av en myntenhet. MIT har et prosjekt som kalles Enigma, og her forstår en at personvern er essensielt for å skape en markedsplass for personlige data. Enigma bruker kryptoteknikker for la personlig data gå mellom noeder, og på samme tid kjøre bulk-utregniner på datagruppen som helhet. Fragmentering av data gjør Enigma skalerbar i motsetning til de blokkjedeløsningene der data repliseres på hver node. En Betalansering er forventet i løpet av seks måneder.

 

  • Tomteskjøter:
    • Blokkjeder kan, som offentlig tilgjengelige hovedbøker, gjøre alle slags typer bokføring eller administrering av poster og dokumenter, mer effektive. Som tomteskjøter. Disse er relativt enkle å forfalske, i tillegg til å være dyre og arbeidskrevende å administrere. Flere land har prosjekter for å bruke blokkjedeapplikasjoner for å administrere tomteskjøter. Honduras var ett av de første til å annonsere et slilk prosjekt i 2015, selv om den nåværende statusen til prosjektet er uklart. Georgia har i år laget en avtale med Bitfury Group om å lage et blokkjedeprosjekt for tomteskjøter. Det sies at Hernando de Soto (økonom med høy profil, samt forkjemper for eiendomsrett) er en av prosjektets rådgivere. Sverige har nylig annonsert at de også vil starte opp et prosjekt i forbindelse med tomteskjøter.

 

  • Aksjehandel:
    • Økt effektivitet i aksjehandler som bruker blokkjedeteknologi tyder på at dette også vil bli innført. Med peer-to-peer-teknologi vil en kunne bkrefte handler nærmest umiddelbart (i motsetning til i dag, da dette kan ta dagesvis). Dette betyr potensielt sett at mellommenn ikke lenger trenges. En rekke børser jobber med prototyper av blokkjedeapplikasjoner for sine tjenester, inkludert ASX (Australian Securitues Exchange), the Deutsche Borse (børsen i Frankfurt) og JPX (Japan Exchange Group). Nasdaq sin Linq er ett av de mest profilerte prosjektene. De samarbeider med blokkjedeselskapet Chain, og annonserte sin første vellykede aksjehandel allerede i 2015. Nasdaq jobber også med børsen i Estonia på et tilsvarende prosjekt.

 

«2016 var året der blokkjedeteori ble akseptert. Men alt forble teori, for de store aktørene satt på gjerdet. I dag er blokkjedeteknologi i ferd med å «snu hjørnet» og bli kommersielt. 2017 kommer til å bli året der svært gode prosjekter kommer til, og noen av dem kommer til å tjene penger. Investeringer kommer til å fortsette, men den totale verdien vil være mindre enn i 2015 og 2016. Noen kommer til å selge sine prosjekter til andre aktører». -Judd Bagley, kommunikasjonsdirektør Overstock.com, og sjefsevangelist på t0.com

  • Kryptovaluta
  • Investeringer
  • Økonomi